Blir vi lykkeligere av de uendelige valgmulighetene og tilgang på uendelige muligheter og produkter. Sett fra mitt ståsted, som mamma og husmor, gjør jeg meg noen tanker. Det går så mye tid bare på det som å holde oversikt, planlegge og holde orden i rekkene. Når det kommer til mat, har vi uendelige muligheter i forhold til da f.eks jeg var barn. Noe jeg er glad for, men som også krever mer av oss som har ansvaret for mat på bordet. Da jeg var liten besto middagene av et eller annet med poteter til. Kjøttkaker med poteter, fiskeboller med poteter, kokt fisk med poteter, stekt fisk med poteter, kjøtt med poteter, pølser og potetstappe ( kan du tenke, ikke kokte poteter!). Grønnsakene var gulrot, kanskje blomkål og erter. Krydderet var salt og pepper. Kjedelig, jada, men så enkelt. Slikt spiste vi i lykkelig uvitenhet om alt annet som fantes ute i den vide verden. Nå som vi har den vide verden hjemme i vårt eget kjøkken, i form av Internett og et tastetrykk, er det bare spenne seg fast mens vi surfer og leter, planlegger, handler og kokkelerer. Til tider Spennende, og ja; krevende i en allerede hektisk hverdag med alle verdens tidstyver. Så har vi alt det vi vet i dag, og stadig ny og oppdatert informasjon om hvordan vi bør leve. Som vi selvfølgelig skal holde tritt med. Tidligere lærte den ene generasjonen fra den forrige. Erfaring. Nå skal vi finne ut alt selv, søker viten fra eksperter, magasiner og nettet. Enten det er om barna våre eller helsa vår. Vi finner ut av våre egne symptomer og sykdommer, ferdig diagnosert før vi kommer oss til lege.
Før fotograferte vi og leverte inn filmen, fikk bildene ferdig hjem. Nå fotograferer vi ( ti av hvert motiv siden vi likevel har digitalt), overfører, redigerer, printer og gjør alt selv. Mye mer spennende enn før, men igjen; tidkrevende! Og som oftest blir bildene liggende i tusentall på harddisken.
Vi har så mye av alt. Klær, leker, ting til hjemmet, sosiale medier, magasiner, fritidsaktiviteter you name it. Mer vi har, mindre glade blir vi for det vi har. En kollega av meg som kommer fra et helt annet land , sa til meg at sønnen hennes har så mange leker, han har alt og mere til. Men han er alene, med kun sine foreldre rundt seg. Hjemme i huset sitt. Der hvor hun kommer fra, har barna kanskje en eneste leke, men de har hverandre. De har slekt og venner rundt seg. De er sammen. Ingen penger kan noen gang erstatte disse ekte verdiene. Enn hvor mye du kjøper.
Barn her i velstanden har absolutt alt for mye leker. Det ser jeg hjemme hos oss selv også. En liten brøkdel av det våre barn har, blir brukt i lek. Jeg tror mer du har å velge i, mer hemmer det leken. Det blir uoversiktelig.
Så har vi jo selvfølgelig tv, med stadig flere kanaler og sendinger, filmer og data! Før var det en glede når det en sjelden gang kom en film på tv beregnet på oss barn, for ikke å snakke om å leie film. Stor begivenhet! Nå er dette bare en selvfølge som ikke blir satt pris på. Ingen begivenhet. Akkurat likt med oss voksne, når vi slutter å bry oss, har vi mistet gleden ved opplevelsen. Vi har så mange alternativer, nærmest døgnet rundt. Selv da ender de fleste av oss å bruke tiden foran hver vår skjerm, som strengt tatt ikke er særlig nyttig eller verdiskapende.
Gå hvor som helst i en bladhylle, se hvor uendelig mange magasiner det finnes. Innenfor alle felt i dusinvis. Fra å ha vært et eller kanskje to interiørblader i Norge, finnes det nå fler enn vi har både fingre og tær.
Vi fristes til å fråtse, vi kjøper og handler, hamstrer og lagrer. Vi har overproduksjon av det meste. MYE går på søpla, både fra våre private hjem, bedrifter og direkte fra butikker og produsenter.
Det lages mye som allerede er søppel. Unødvendige og ubrukelige ting. Produsentene spyr ut produkter av dårlig kvalitet som må kastes etter en gangs bruk, for igjen lage nye produkter som vi nok en gang må kjøpe inn. Herregud for en latterlig verden vi har skapt oss. Jaja, noen må jo holde liv i alt som er av bedrifter og fabrikker så vi kan øke avfallsproblematikken! Og holde oss okkupert på kjøpesentrene så vi ikke finner på noe tull.
Tenk på alt vi har av klær og sportsutstyr, tenk alt av tid og plass det tar. Se alle skriv vi får hjem fra barnehage, skole og fritidsaktiviteter. All reklame med alle tilbud som kommer i posten. Hjemmet flyter og vi trenger stadig oppbevaringssystemer for alt vi eier og har. Jeg drømmer om et enklere liv, hvor oppmerksomheten ikke blir dratt i tusen ulike retninger. Hvor hjemmet er enkelt med bare det aller nødvendigeste, ro og orden.
Vi strever så mye, men jeg føler ikke at vi sitter igjen med mer enn det folk gjorde før.
