onsdag 18. september 2013



"Den forestillingen om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere levestandard, men med like høy eller høyere livskvalitet."

~ Arne Næss ~

Om vi virkelig kunne minsket forbruket, lagt fokuset i verdiskapende handlinger i stedet for å gå til anskaffelse av all mulige materielle "goder",  tror jeg vi hadde blitt mer tilfreds.  Og ikke minst hadde vi gjort miljøet en tjeneste.
De fleste goder her ikke livet er ikke de vi kjøper oss til, det er heller de enkle gleder som oppstår i øyeblikk. Det seg være en tur i skogen, fjæra, fjellet. Et godt måltid, en fin samtale, et fint møte med et annet menneske. Følelsen av kjærlighet, takknemlighet, mestring. Få brukt og delt av sine evner. Tilstedeværelse. Hva enn hver og en setter pris på, finner glede i. Det kan være så mye.
Visst kan man være glad og fornøyd idet man kommer ut fra kjøpesenteret med hendene fulle i handleposer, men lykken er kortvarig og ikke verdiskapende. Vi utvikles ikke ved å shoppe, vi skaper      Ikke relasjoner. Støtter ikke verdenssamfunnet.
  Jeg tynges av å eie for mye, av å ha fulle skap og rom. Født inn i materialismens tidsalder klarer jeg likevel ikke frigjøre meg fra det. Men kjenner stadig mer hvor lite det egentlig betyr for min tilfredshet, min indre tilfredshet.
Jeg har stort sett sluttet med å gå på butikker bare for å kikke. Det skaper kunstige behov, man blir fristet til å kjøpe ting man ikke trenger. De gangene jeg drar for å handle inn noe vi trenger, gjør jeg det alene. Jeg tar ikke barna med og gjør shopping til en koselig begivenhet. Jeg håper at de vil lære å sette pris på andre mer verdifulle begivenheter enn å bli en forbruker, søke lykke i materiell velstand. Skjønt det kommer jeg ikke kunne komme til å kontrollere livet ut! Men nå mens de er unge, tar vi de heller med ut i naturen, lærer de å sette pris på å være ute. Naturen er en virkelig kilde til velvære, balsam for sjelen. Det er viktig å sette pris på den både for eget velvære og for senere å forstå naturens beste og jordas framtid. Barna er framtiden, de som videre skal forvalte jorda.  Å oppleve naturen og dens ressurser, er så mye mer virkelig enn å bare lese om det i ei lærebok.
   Ekte øyeblikk av lykke er ubetalige og kan ikke kjøpes for penger. Jeg ønsker det skal være en lærdom for mine barn, for oss alle. Et øyeblikk av lykke du føler når du kan få/ kjøpe noe du har lyst på, men ikke direkte bruk for,  varer så begrenset av tid. Ihvertfall her i vesten hvor vi svømmer i andre ting, og det seneste tilskuddet bare drukner i mengden. Kanskje varer det noen få dager.
Et øyeblikk av lykke hvor du padler avgårde på blikkstille sjø, eller et øyeblikk av lykke hvor du har en god mellommenneskelige relasjon, et øyeblikk av lykke hvor du klarer noe du har drømt om, varer på en måte livet ut. Det genererer flere slike øyeblikk, mere lykke. Ektefølt.
   Akkurat i det jeg skriver om dette tikker det inn nok en sms om ukestilbud, denne gang fra KappAhl. Kommer mengder med slike meldinger. Alltid noen nye lokketilbud. Ta tre og betal for to! Ja, så gjør vi det; kjøper tre gensere når vi egentlig bare trengte en. Så øker vi miljøproblematikk og vårt eget forbruk. Ingen andre enn kjeden sitter igjen med noe. Joda, tre plagg til inn i et allerede fullsatt garderobeskap!  Skulle ønske disse lokketilbudene var forbudt. Vi trenger å begrense verdens forbruk, ikke øke!
  Der finnes selvfølgelig også gleder man betaler for å være med på.  Reiser, kurs, konserter, forestillinger etc. Som skaper tilstedeværelse, varig inntrykk og Inspirasjon.
I tillegg støtter vi de som driver med dette. Kursholdere, kunstnere, musikere, lokalsamfunn evt.
 (Når jeg reiser vil jeg oppleve mer enn et hotellanlegg med all inklusive!)
   Man kan kjøpe mye for penger, å ha penger kan gjør livet enklere. Penger kan skaffe oss komfort, opplevelser, deltakelse. Men veien til lykke er ikke gjennom forbruk, å skaffe seg all mulig unødvendigher og oppdateringer. Vi har alt for mye ting, for stort forbruk. Skulle ønske at jeg var så modig at jeg kunne kvittet med alle unødvendigheter, gjort et forsøk på å leve så enkelt som mulig!