"Den forestillingen om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere levestandard, men med like høy eller høyere livskvalitet."

~ Arne Næss ~

Om vi virkelig kunne minsket forbruket, lagt fokuset i verdiskapende handlinger i stedet for å gå til anskaffelse av all mulige materielle "goder",  tror jeg vi hadde blitt mer tilfreds.  Og ikke minst hadde vi gjort miljøet en tjeneste.
De fleste goder her ikke livet er ikke de vi kjøper oss til, det er heller de enkle gleder som oppstår i øyeblikk. Det seg være en tur i skogen, fjæra, fjellet. Et godt måltid, en fin samtale, et fint møte med et annet menneske. Følelsen av kjærlighet, takknemlighet, mestring. Få brukt og delt av sine evner. Tilstedeværelse. Hva enn hver og en setter pris på, finner glede i. Det kan være så mye.
Visst kan man være glad og fornøyd idet man kommer ut fra kjøpesenteret med hendene fulle i handleposer, men lykken er kortvarig og ikke verdiskapende. Vi utvikles ikke ved å shoppe, vi skaper      Ikke relasjoner. Støtter ikke verdenssamfunnet.
  Jeg tynges av å eie for mye, av å ha fulle skap og rom. Født inn i materialismens tidsalder klarer jeg likevel ikke frigjøre meg fra det. Men kjenner stadig mer hvor lite det egentlig betyr for min tilfredshet, min indre tilfredshet.
Jeg har stort sett sluttet med å gå på butikker bare for å kikke. Det skaper kunstige behov, man blir fristet til å kjøpe ting man ikke trenger. De gangene jeg drar for å handle inn noe vi trenger, gjør jeg det alene. Jeg tar ikke barna med og gjør shopping til en koselig begivenhet. Jeg håper at de vil lære å sette pris på andre mer verdifulle begivenheter enn å bli en forbruker, søke lykke i materiell velstand. Skjønt det kommer jeg ikke kunne komme til å kontrollere livet ut! Men nå mens de er unge, tar vi de heller med ut i naturen, lærer de å sette pris på å være ute. Naturen er en virkelig kilde til velvære, balsam for sjelen. Det er viktig å sette pris på den både for eget velvære og for senere å forstå naturens beste og jordas framtid. Barna er framtiden, de som videre skal forvalte jorda.  Å oppleve naturen og dens ressurser, er så mye mer virkelig enn å bare lese om det i ei lærebok.
   Ekte øyeblikk av lykke er ubetalige og kan ikke kjøpes for penger. Jeg ønsker det skal være en lærdom for mine barn, for oss alle. Et øyeblikk av lykke du føler når du kan få/ kjøpe noe du har lyst på, men ikke direkte bruk for,  varer så begrenset av tid. Ihvertfall her i vesten hvor vi svømmer i andre ting, og det seneste tilskuddet bare drukner i mengden. Kanskje varer det noen få dager.
Et øyeblikk av lykke hvor du padler avgårde på blikkstille sjø, eller et øyeblikk av lykke hvor du har en god mellommenneskelige relasjon, et øyeblikk av lykke hvor du klarer noe du har drømt om, varer på en måte livet ut. Det genererer flere slike øyeblikk, mere lykke. Ektefølt.
   Akkurat i det jeg skriver om dette tikker det inn nok en sms om ukestilbud, denne gang fra KappAhl. Kommer mengder med slike meldinger. Alltid noen nye lokketilbud. Ta tre og betal for to! Ja, så gjør vi det; kjøper tre gensere når vi egentlig bare trengte en. Så øker vi miljøproblematikk og vårt eget forbruk. Ingen andre enn kjeden sitter igjen med noe. Joda, tre plagg til inn i et allerede fullsatt garderobeskap!  Skulle ønske disse lokketilbudene var forbudt. Vi trenger å begrense verdens forbruk, ikke øke!
  Der finnes selvfølgelig også gleder man betaler for å være med på.  Reiser, kurs, konserter, forestillinger etc. Som skaper tilstedeværelse, varig inntrykk og Inspirasjon.
I tillegg støtter vi de som driver med dette. Kursholdere, kunstnere, musikere, lokalsamfunn evt.
 (Når jeg reiser vil jeg oppleve mer enn et hotellanlegg med all inklusive!)
   Man kan kjøpe mye for penger, å ha penger kan gjør livet enklere. Penger kan skaffe oss komfort, opplevelser, deltakelse. Men veien til lykke er ikke gjennom forbruk, å skaffe seg all mulig unødvendigher og oppdateringer. Vi har alt for mye ting, for stort forbruk. Skulle ønske at jeg var så modig at jeg kunne kvittet med alle unødvendigheter, gjort et forsøk på å leve så enkelt som mulig!

tv.nrk.no/serie/skjoennhetsboblen.

Sett på tv søndag 12.05. Del 1 av en dokumentarserie i tre deler, som sendes tre søndager på rad.
Får tilfeldigvis med meg noe på tv av interesse i ny og ne, enn så skjelden tven har min oppmerksomhet. Noen ganger er det forbløffende fakta og innhold som jeg bare må få ned et par ord om. Sånn som i dag, om skjønnhets? -inngrep. For hvem har egentlig satt standarden for skjønnhet! Og hvem er det som rammes hardest?! De med dårlig selvfølelse ramler i første rekke ut i grøfta, de som har opplevd vonde ting eller mangler aksept/ anerkjennelse fra både seg selv og andre.
Mange, både de helt unge og de mer voksne, ender opp med å se ut som voksfigurer med idealer fra pornoindustrien. Stive ansikter med evig oppblåst trutmunn.Oppblåste pupper, og mest oppsiktsvekkende; kjønnsleppeforminsking!! En stadig økende trend og dermed et vanlig utført inngrep. Dette er jenter som har helt normale kjønnslepper, men ønsker å følge trenden som at det naturlige skal se ferdigstøpt ut, i en og samme form, alle som en. Vel, hold dere fast; naturen kommer i variasjoner og variasjon er normalt. Det skal være sånn, det er ikke akseptabelt å endre seg der nede sålenge alt egentlig er vel. En kirurg uttalte seg i saken, og sammenligner det med en øyelokksoperasjon! Ikke annet å gjøre enn å le, mens man samtidig river seg i håret over dumskap. Enkelte eier ingen ansvarsfølelse sålenge pengene havner i egen lomme. Men det må jo for svingende være måte på hva man skal være med på å sette standard for, og måte på hvor mye unødig elendighet man skal påføre unge gutter og jenter som sammenligner seg med disse idealene.
Det er tragisk at så mange bloggere og kjendiser er med på å skape denne unaturlige og usunne trenden. I denne dokumentaren ser vi en ung kvinne som blogger og markedsfører om alt som kan gjøres av inngrep. Hun tror det er mer verdiskapende enn å få barn! Hvilket bare beviser hvor vill man kan gå seg i jungelen av forfengelighet. Med årene vil hun forhåpentligvis lære og forstå hva hun er med på å utvikle. Det sies at kvinner som er med på å danne trenden, selv er kvinneundertrykkere. Tenk hva barna våre ser og ser opp til. Jeg er redd kommende generasjoner ikke vil oppleve naturlig skjønnhet, når normen blir/er det unaturlige.
Som tidligere skrevet, er jeg ikke totalt motstander av inngrep, men tilstandene sånn de er nå, skremmer meg. At damer ikke har bryster, eller at menn har det, synes jeg er forsvarlig å få fikset. Store dobbelthaker, overflødig hud, abnorme neser,  tunge øyelokk og lignende, må folk gjerne pfå fikset  på ( innenfor rimelighetens grenser). Men enorme lepper og pupper, og nå kjønnsoperasjoner, synes jeg er over grensen. Likeså synlig botox-fylte ansikter, stive og uttrykksløse (og sikkert mye annet jeg ikke vet om innen fyll og fiks..!)
Skjønnhetstyranniet har blitt så strengt at selv de unge og pene går til angrep på sin egen kropp. Tidligere tenkte vi kanskje tanken, men det var fjernt fra realisering. Nå som det er blitt så utbredt, er terskelen lav og tanken fint oppnåelig. Jeg bare håper det i framtidige generasjoner fortsatt vil finnes en terskel!
                       

Sett på tv

Bakgrunnen til noe av innholdet i forrige innlegg, kom etter å ha sett en dokumentar om aluminium.  Der fikk vi se ødeleggelse av regnskog i Brasil hvor de i enorm hastighet hugger ned store områder skog og utvinner aluminium i bakken. Produksjonen er meget energikrevende og det farlige avfallet skal lagres forsvarlig. I ungaren var det for noen år tilbake en demning som braste i et slik lagringsdepot. Store mengder avfall, som er kaustik soda/lut, rant ut og oversvømte en hel landsby. Folk vasset i det de trodde var misfarget vann, og fikk store syreskader og helsa ødelagt. Etter katastrofen, ble hele landsbyen jevnet med jorden. Alt måtte rives.

Andre steder er det folk som påstår å ha blitt syke av aluminiumsutslipp i vannet. Man så at fisken døde i elver som var infisert, myndigheten påsto at giften ikke var skadelig for mennesker. Men når også store dyr som sauer og kyr, døde etter å ha drukket av forurenset vann, ble selvfølgelig mistankene forsterket. Forskerne støtter opp om at aluminium er skadelig. På en stor konferanse i Spania, kom flere fakta og bekymringer fram  blandt forskerne.

Sykdommer som allergier, kreft og Alzheimer  er bundet opp mot aluminium.

Vaksiner har aluminium som virkestoff i seg. Forsøk på mus, viste at nær sagt alle typer allergier kan utvikles etter vaksinering. Tidligere trodde man at stoffet skiltes ut via urinen, noe nyere forskning motbeviser. Aluminiumet blir i kroppen.

    Deodoranter inneholder ofte aluminium, noe som i forskning har blitt tilknyttet brystkreft. Cellene forandres, og så også ut til å kunne føre til andre krefttyper.

    Medisiner som mot halsbrann, inneholder også aluminium. Forskning viser at det i hjerner virker som en nervegift, og kan føre til Alzheimer. Obduksjoner av personer med Alzheimers, har vist stort innhold aluminium.

     Aluminium blir også enkelte steder brukt til rensing av drikkevann! 

Aluminium er et grunnstoff som ikke finnes i naturlig form, men framstilles vanligvis av bauxitt. Aluminium er det eneste grunnstoffet som ingen levende skapninger kan nyttiggjøre seg av.

Se gjerne dokumentaren 'Aluminiumsalderen' sendt på NRK2.  Her har jeg prøvd gjenfortelle noen fakta som jeg husker det. Konklusjonen min ble i allefall for helsas skyld, unngå å få i oss av dette grunnstoffet. Sjekk deodoranten, medisinen, vannet om mulig. For miljøet skyld må vi gjenvinne det som allerede er produsert av aluminium!

Jeg blir skremt

Jeg blir skremt når jeg ser maktas ressursbruk av vår jord. Utvinning av stoffer som finnes i jorda, som for eksempel olje og aluminium. Vi forbruker for mye, og må stadig ha mer. Store områder av naturen ribbes for naturlig vegetasjon, variasjon og mangfold. Vi vet ikke hva alle konsekvensene vil bli, men alle med vettet i behold kan forstå at det ikke er bra. Det har gått for langt, men hjulet spinner så fort at vi umulig ser ut til å kunne hoppe av i tide. Utviklingen spinner avgårde i lysets hastighet, for stadig økende profitt. Tiden er inne til å bremse opp. La hjulene rulle, men Sakke farten, tenke etter. Samtidig som vi ser framover mot utvikling, må vi for all del også se tilbake på erfaring. Vi trenger spille på lag med Moder jord.
Jeg blir skremt når jeg ser store industrianlegg ødelegge naturen. Jeg blir skremt av hvordan mennesker blir presset inn i byene verden over. Jeg blir skremt av stadige naturkatastrofer . Jeg er skremt over farten på utviklinga av industri-teknologi-forbruks-samfunnet. Effektiviseringen/Verden spinner videre på bekostning av både natur, klima og menneskeliv.

Alt vi har.

Blir vi lykkeligere av de uendelige valgmulighetene og tilgang på uendelige muligheter og produkter. Sett fra mitt ståsted, som mamma og husmor, gjør jeg meg noen tanker. Det går så mye tid bare på det som å holde oversikt, planlegge og holde orden i rekkene. Når det kommer til mat, har vi uendelige muligheter i forhold til da f.eks jeg var barn. Noe jeg er glad for, men som også krever mer av oss som har ansvaret for mat på bordet. Da jeg var liten besto middagene av et eller annet med poteter til. Kjøttkaker med poteter, fiskeboller med poteter, kokt fisk med poteter, stekt fisk med poteter, kjøtt med poteter, pølser og potetstappe ( kan du tenke, ikke kokte poteter!). Grønnsakene var gulrot, kanskje blomkål og erter. Krydderet var salt og pepper. Kjedelig, jada, men så enkelt. Slikt spiste vi i lykkelig uvitenhet om alt annet som fantes ute i den vide verden. Nå som vi har den vide verden hjemme i vårt eget kjøkken, i form av Internett og et tastetrykk, er det bare spenne seg fast mens vi surfer og leter, planlegger, handler og kokkelerer. Til tider Spennende, og ja; krevende i en allerede hektisk hverdag med alle verdens tidstyver. Så har vi alt det vi vet i dag, og stadig ny og oppdatert informasjon om hvordan vi bør leve. Som vi selvfølgelig skal holde tritt med. Tidligere lærte den ene generasjonen fra den forrige. Erfaring. Nå skal vi finne ut alt selv, søker viten fra eksperter, magasiner og nettet. Enten det er om barna våre eller helsa vår. Vi finner ut av våre egne symptomer og sykdommer, ferdig diagnosert før vi kommer oss til lege.
 Før fotograferte vi og leverte inn filmen, fikk bildene ferdig hjem. Nå fotograferer vi ( ti av hvert motiv siden vi likevel har digitalt), overfører, redigerer, printer og gjør alt selv. Mye mer spennende enn før, men igjen; tidkrevende! Og som oftest blir bildene liggende i tusentall på harddisken.
          Vi har så mye av alt. Klær, leker, ting til hjemmet, sosiale medier, magasiner, fritidsaktiviteter you name it. Mer vi har, mindre glade blir vi for det vi har. En kollega av meg som kommer fra et helt annet land , sa til meg at sønnen hennes har så mange leker, han har alt og mere til. Men han er alene, med kun sine foreldre rundt seg. Hjemme i huset sitt. Der hvor hun kommer fra, har barna kanskje en eneste leke, men de har hverandre. De har slekt og venner rundt seg. De er sammen. Ingen penger kan noen gang erstatte disse ekte verdiene. Enn hvor mye du kjøper.
Barn her i velstanden har absolutt alt for mye leker. Det ser jeg hjemme hos oss selv også. En liten brøkdel av det våre barn har, blir brukt i lek. Jeg tror mer du har å velge i, mer hemmer det leken. Det blir uoversiktelig.
Så har vi jo selvfølgelig tv, med stadig flere kanaler og sendinger, filmer og data! Før var det en glede når det en sjelden gang kom en film på tv beregnet på oss barn, for ikke å snakke om å leie film. Stor begivenhet! Nå er dette bare en selvfølge som ikke blir satt pris på. Ingen begivenhet.  Akkurat likt med oss voksne, når vi slutter å bry oss, har vi mistet gleden ved opplevelsen. Vi har så mange alternativer, nærmest døgnet rundt. Selv da ender de fleste av oss å bruke tiden foran hver vår skjerm, som strengt tatt ikke er særlig nyttig eller verdiskapende.
Gå hvor som helst i en bladhylle, se hvor uendelig mange magasiner det finnes. Innenfor alle felt i dusinvis. Fra å ha vært et eller kanskje to interiørblader i Norge, finnes det nå fler enn vi har både fingre og tær.
 Vi fristes til å fråtse, vi kjøper og handler, hamstrer og lagrer. Vi har overproduksjon av det meste. MYE går på søpla, både fra våre private hjem, bedrifter og direkte fra butikker og produsenter.
Det lages mye som allerede er søppel. Unødvendige og ubrukelige ting. Produsentene spyr ut produkter av dårlig kvalitet som må kastes etter en gangs bruk, for igjen lage nye produkter som vi nok en gang må kjøpe inn. Herregud for en latterlig verden vi har skapt oss. Jaja, noen må jo holde liv i alt som er av bedrifter og fabrikker så vi kan øke avfallsproblematikken! Og holde oss okkupert  på kjøpesentrene så vi ikke finner på noe tull.
Tenk på alt vi har av klær og sportsutstyr, tenk alt av tid og plass det tar. Se alle skriv vi får hjem fra barnehage, skole og fritidsaktiviteter. All reklame med alle tilbud som kommer i posten. Hjemmet flyter og vi trenger stadig oppbevaringssystemer for alt vi eier og har. Jeg drømmer om et enklere liv, hvor oppmerksomheten ikke blir dratt i tusen ulike retninger. Hvor hjemmet er enkelt med bare det aller nødvendigeste,   ro og orden.
Vi  strever så mye, men jeg føler ikke at vi sitter igjen med mer enn det folk gjorde før.

Tilfreds

Noen ganger innimellom dukker det opp dager hvor livet bare flyter avgårde og en føler seg tilfreds, lett til sinns. Hvor en bare fnyser og trekker på skuldrene når noe går imot, hvor en ellers bare vil knekke sammen, banne og sverge. SFW om jeg kjørte bomtur fordi oppi et hode fyllt av tusen tanker, filosofier, bekymringer, spørsmål, ideer...- klusser det til med datoer. Legetime neste onsdag! SFW! Sola trengte forbi mine skitne vinduer, min vinterbleke hud, mitt spinnende hode og helt inn i sinnet. I dag får ingenting slukke den varmen og det lyset sola brakte med seg. I dag har jeg lyst til alt mellom himmel og jord. Jeg nyter mann, barn, meg selv til og med. Mine egne kvaliteter, vissheten om et potensiale, tanken på alt det gode som finnes. Jeg nyter fantastisk musikk; min egen religion. Musikk som kryper inn under huden, absorberes i blodet og beriker hver celle i kroppen! Gud skal vite det finnes altfor mange dager lyset skinner svakt, tankene spinner rundt i sirkel, sjela verker. Da er dager som denne verdt så uendelig mye. Dager som oppleves i nuet, hverken i fortid eller framtid. Dager hvor det er godt nok å være til. Dagen i dag!

Mat til begjær og besvær

Industrifremkalt mat er ikke produsert for å fø mennesker med nødvendige næringsstoffer. Det er ikke ment å gjøre oss sunne og friske, det må vel heller kalles en real bjørnetjeneste til folket. Ikke aner vi hva vi putter i oss, hvor det kommer fra eller hvordan lage et måltid fra begynnelse til slutt. Store deler av hel- og halvfabrikata er dessverre mye salt, sukker, vegetabilsk fett, stivelse,smaksforsterkere, gluten, e-stoffer av diverse siffrer og gudene vet hva. Nå vet vi jo også at hvete ikke er så bra, antall gluten intolerante øker på og det samme flere livvstilsykdommer som flere nå mener kan knyttes til bl.a hvete. Ifølge kostholdsklinikken.no inneholder dagens hvete 50% gluten mot 5% for bare femti år tilbake. Den nye hveten er blitt avlet fram for bl.a øke vekst, tåle mer, tjene inn mer. Og hvorfor i all verden er ferdigbrød også tilsatt ekstra gluten i tillegg til melet? Kan bare tenke meg det har med å øke volumet, minske utgiftene, øke fortjenesten. Pluss billige, usunne vegetabilske oljer som vi allerede får i oss via andre ferdigvarer. Og de evige stoffene/ e-stoffene. Hva skal vi med det i vårt daglige brød!? Er det noen som spiser gammelt brød, trenger vi virkelig ekstra holdbarhet!? Trenger vi pynte og jukse med farger! Vel, Da har vi et godt sunt tradisjonelt norsk måltid vi inntar gang på gang i løpet av dagen! Det er jo utrolig at vi putter dette i oss måltid etter måltid. Men hva er alternativet i vår brødspisende nasjon? Knekkebrød sa du...? Prøv selv å ete det dag etter dag. Dessuten er det langt fra alle variantene som er så sunne som mange tror. Jeg vil helst ikke spise hvete, gjær og raffinert fett/olje. Noe man ofte finner i knekkebrødtyper. OG jeg holder ikke lenge ut på knekkebrød utenom middagen, det ene varme måltidet i løpet av dagen. Et par tre dagers forsøk, så er jeg tilbake i brødboksen. Havregryn og knekkebrød er kjedelige alternativer. Salater og supper høres bedre ut. Men når i p..... skal dette lages! Hele dagene på jobb, deretter (evt innkjøp og) matlaging. Barn og lekser, legging, klesvask... Da vil jeg helst ha et par timer fri før senga inntaes, og neste dag melde seg på samme vis. På barnas vegne vil eg at barnehage og skole tar et ansvar for å servere sunn og næringsrik mat! Nei, jeg mener ikke pølser i brød, kneipbrød, cornflakes, boller, vafler eller tomatsuppe fra Toro!!! På høy tid staten tar sin plikt. På sikt koster adferdsproblemer og livsstilssykdommer mer enn skikkelig mat i barnekropper. Uansett regnestykke, alle barn fortjener og trenger god mat og gode vaner. Og selvfølgelig også på hjemmefronten! Jeg benytter meg desverre av en god del ferdigmat, men jeg er bevisst på hva vi spiser og prøver i størst mulig grad å lage maten fra bunnen av. Noe lykkes, annet ikke. Ingen middager på bordet uten salat eller grønnsaker. Noe økologisk, annet ikke. Selv når barna ikke liker noe nytt, introdusere jeg det gjerne igjen. Egen Erfaring viser at mye kan læres å likes. Gradvis tilvenning. Vi kan jo ikke slutte å spise fisk fordi en ikke liker det. Vi prøver igjen, eventuelt en ny variant. Her i huset spiser alle den samme maten, ingen særbehandling. Heldigvis liker barna å hjelpe til på kjøkkenet, og da lager vi mat fra bunnen av. Kjekt for mor også med assistenter i aksjon! Dilemmaet er at jeg helst vil servere familien god og sunn mat, men egentlig er jeg ikke særlig glad i å lage mat. Det oppleves OFTE som et ork å planlegge, kjøpe inn og lage mat. Noen ganger er jeg inspirert og motivert, andre ganger hater jeg alt som omhandler mat og vil bare slippe. Imellom disse to ytterpunktene ligger jeg å vipper, men klarer å kare fram noe spiselig med variabelt resultat. Sånn som i dag; lagde en gryterett fra bunnen av med grønnsaker, brun ris og salat som tilbehør. Men isteden for rent kjøtt, som eg helst ville hatt, ble det pølser for tiden sin skyld. Pluss en buljongterning for smaken/ kraften sin skyld. Altså sånn halvveis bra. Javel, så e eg der og får si meg fornøyd med det. Noen dager vil jeg bli vegetarianer, andre dager hungrer jeg etter en saftig hamburger! Det andre dilemmaet er tilgang på ferdigvarer. Så lenge det finnes vil det bli benyttet. Ikke at jeg vil fjerne alt fra hyllene, men kravene til innhold bør absolutt reguleres strengere. Jeg leser så si hver innholdsfortegnelse i butikken, noe vet jeg er direkte dårlig, annet aner jeg ikke hva er engang. Men en ting vet jeg sikkert; ingenting er bedre enn å lage maten selv fra bunn, av rene ferske råvarer. ( jo, forresten; det må jo være at noen andre lager det for meg😉) Nå ser det ut som det hjelper å kreve tiltak fra oss forbrukere. Palmefett bl.a er på vei ut av flere matvarer( grønnhverdag.no). Så får vi sammen rope ut om endringer til det bedre.